Som vanlig har Klaudius en utmerka illustrasjon, og redaktøren har laga en iøyenfallende tittel: «Rødt fra vaktbikkje til Aps logrende veskebærer». Hvordan er så samsvaret mellom tittel og innholdet i politisk redaktør Tora Lind Bergs lederartikkel?
Den umiddelbare utløseren av artikkelen er kommunestyrets vedtak i februarmøtet da «Romssa-erklæringa», samarbeidsavtalen mellom Ap, SV, Rødt, Mdg og SP ble behandlet; «Kommunestyret ber kommunedirektøren inkludere føringene i Romssa-erklæringa i arbeidet i kommunen».
Som kjent har opposisjonen i kommunestyret sendt vedtaket som lovlighetsklage til statsforvalteren, så vi får avvente hva konklusjonen der blir. Men jeg vil likevel knytte noen kommentarer til lederartikkelens domsavsigelse over Rødt.
Kommunestyret er et folkevalgt politisk organ som er underlagt en rekke lover. For å nevne noen sentrale lover: Kommuneloven, Plan & bygingsloven, Forvaltningsloven, Offentleglova. Mange flere kunne vært nevnt. Lind Berg omtaler særlig forholdet mellom kommunedirektøren og kommunestyrets vedtak, og er kritisk til vedtaket i kommunestyret.
Kommuneloven § 13-1 lyder: «Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.»
Denne forpliktelsen er helt sentral i formannskapsmodellen, og gjelder sjølsagt også denne valgperioden. I byrådsmodellen er det ingen kommunedirektør, og saksutredninger blir dermed politisk farga av byrådslederen lenge før den åpne politiske behandlinga starter.
At det er personer i Ap som fortsatt er for byrådsmodellen er ingen hemmelighet, noe som kom til uttrykk i kommunestyremøtet ved Brage Larsen Sollund. Så blir det nok en evig diskusjon, og spekulasjon, om hvor politiske beslutninger «egentlig» blir fattet. Men det er hverken illegalt eller udemokratisk at partiene både i flertallskonstellasjon og mindretallskonstellasjon i en formannskapsmodell har interne møter der det diskuteres politikk. At det er møter mellom ordfører og kommunedirektør er helt normalt i alle kommuner, og skulle bare mangle.
Så er det naturligvis fritt opp til både media og opposisjonspartiene å spekulere i hva som foregår. Dersom redaktøren i iTromsø har noen konkrete eksempler på lovbrudd eller misligheter bør jo dette komme frem i stedet for ryktespredning som dette: «Hybridformen er uryddig, og kan skape grobunn for mistillit og rykter. Og ja, det hviskes og murres i krikene og krokene på rådhuset.»
Når Lind Berg nevner Rødts motstand mot etableringa av stadig flere kommunale selskap og «outsoursing», så er det et godt eksempel på hva Rødt stod for og fortsatt står for. Opprettinga av det kommunale boligselskapet for 2 år siden, som nå heter Tromsø Bolig KF, nevnes som eksempel. Det er et godt eksempel, og det var imidlertid ikke bare Rødt som var imot opprettinga. Kommunedirektørens innstilling var nemlig at de kommunale boligene forsatt skulle være en del av forvaltninga i kommunen, noe dessverre Rødt var det eneste partiet som støtta.
Arnestedet AS ble oppretta av byrådet Hilmarsen, med støtte fra Ap, og Rødt mener fortsatt at det var feil å opprette selskapet. Selskapet følger aksjeloven, men vi skal ikke se bort fra at det bør lages bestemmelser i vedtektene som i større grad ivaretar lokale samfunnsinteresser. Det ble for eksempel gjort da vi endra formålsparagrafen til at selskapet også skulle ivareta kommunens boligpolitiske mål, og ikke bare være et «finansielt instrument», slik Hilmarsen-byrådet mente.
Apropos vaktbikkje, så er dette en påklistra benevnelse fra media, og noe vi i Rødt ikke har betegna oss som, noe Tora Lind Berg gir inntrykk av. Vi vil imidlertid fortsette å være talspersoner for folk flest, for solidaritet, for miljøet og mot kapitalmakta, imperialisme, rasisme og maktmisbruk.